|
Spissgatter "Marie" (1899) Historien om
"Marie" 1899-2005
Spissgatter
"Marie" ble tegnet og bygget av Colin Archer i Larvik i 1898-99 for den
velstående Eugen Carl Severin Petersen fra Jeløy ved Moss. Petersen
var født i Christiania i 1872 og bodde i 1900 på eiendommen Granly på
Jeløya ved Moss sammen med sin unge kone Marie Amalie Nikoline som
opprinnelig var fra Göteborg i Sverige. Antakelig er "Marie" oppkalt etter
henne, eller muligens også etter Eugens mor, som også het Marie. Hun døde i
barsel bare fire dager etter at Eugen var født. Familien Petersen var en
meget velstående kjøpmannsfamilie fra Oslo - eller Christiania, som det
het på den tiden.
Granly
på Jeløy. Her bodde det nygifte paret i 1900. Eugen og Marie
hadde ingen barn den gangen, bare en tjenestepike, og alle levde de av
Eugens formue. I folketellingen for 1900 står Petersen omtalt som
"Rentier", i kontrakten med Colin Archer som "Godseier". Av denne
kontrakten fremgår det også at "Marie" skulle koste 7.500,- kroner, og at
utstyret - med unntak av springfjærmadrasser i køyene - skulle være
"propert uden Luxus".
En del av
kontrakten
mellom Petersen og Archer datert 18. november 1898. Takk til James Ronald
Archer som har fremskaffet denne.
Nå ble "Marie" litt dyrere enn først antatt, for herr Petersen ønsket en del tileggsutstyr i tillegg til standardutrustningen - og dette måtte han betale ekstra for. Listen over tilleggsutstyret er gjengitt nedenfor:
Som vi ser av listen, måtte Hr. Petersen altså betale kr. 145,- for jolle med årer og rogafler, kr. 41,50 for metalgelender på Ruffet (dekkshuset), diverse andre metalbeslag til kr. 30,-, samt en forgylt list til kr. 15,-; til sammen kr. 244,80. "Metal" betyr i denne sammenhengen bronse (fra eng.: gun metal).
Godseier
Petersen og hans unge frue kan imidlertid ikke ha hatt noen større glede
av båten, for allerede året etter, i 1900 , ble "Marie" - uvisst av hvilken grunn
- byttet bort til Anthon Bernhard Elias Nilsen, bedre kjent som
forfatteren "Elias Kræmmer" som dette året kom flyttende til Moss fra
Fredrikstad. Vi vet dessverre ikke hva Petersen fikk i bytte for
"Marie".
Anthon B. E. Nilsen og den unge Eugen C. S. Petersen var etter alt å dømme naboer og omgangsvenner i en krets bestående av en rekke kunstnere, eksentrikere og sosietetsfolk, som alle bodde eller ferierte "paa Jeløen ved Maas", som man sa den gangen. Maleren Edvard Munch og seileren Frantz Rosenberg var blant disse. Det fortelles forresten om Rosenberg, som også var en ivrig og beryktet storviltjeger, at han "en tidlig morgen paa Jeløen" nedla en ku(!) på naboens eiendom med et velrettet skudd fra sitt soveromsvindu. Snakk om å være i skuddet! Vi har som tidligere nevnt visse opplysninger om
at Anthon B. Nilsen flyttet fra Fredrikstad til Moss i 1900, men vi vet
også at han i 1903 fremdeles var aktiv i Fredrikstad Seilforening med sin
"Marie". Anthon B. E. Nilsen hadde altså "Marie" i tre år, fram til høsten 1903, eller muligens våren 1904. I denne perioden var i hvert fall en av hans sønner, Gunnar, med om bord, og fikk der virkelig smaken på seilerlivets gleder. I 1904 flyttet Anthon Nilsen sannsynligvis videre fra Moss til Oslo, og overlot båten til sin gode seilervenn og "plankeadelsbror" i Fredrikstad, generalkonsul og trelastgrosserer Emil Mørch.
Bildet av Emil Mørch ved rorkulten om bord i sin elskede "Marie" er tatt bare et par år før han døde i 1921. Emil og "Marie" fulgte hverandre i tykt og tynt gjennom nesten 20 år. "Marie" figurerte flittig på seilforeningens premielister de første årene, men ble etter hvert utkonkurrert av mer moderne båter. Emil Mørch ønsket tross dette ikke å bytte ut sin kjære "Marie". Hans sønn Henrik, imidlertid, var stadig utrustet med absolutt siste nytt innen lystbåter. (Begge bildene er hentet fra Fredrikstad Seilforenings Festskrift fra 1932.)
Konsul Emil Mørch (1850-1921) ble en av de store og
viktige skikkelsene i båtens historie. Mørch hadde fra før spissgatteren
"Plaisir", men overtok altså den mer moderne "Marie" i 1903. Fram til 1921
seilte han mye og hardt med henne, og vant en rekke kappseilaser. Han var
en meget ivrig og dyktig seiler og i likhet med Anthon B. Nilsen en av
ildsjelene i Fredrikstad Seilforening og i Kongelig Norsk Seilforening.
Idretten i Fredrikstad har i det hele tatt svært mye å takke Emil
Mørch og hans mange donasjoner for. Fotballstadionen "Mørcheløkka"
har nok noe med ham å gjøre. Bysten av Emil Mørch står i Lykkebergparken i Fredrikstad.
I 1921 døde altså Emil Mørch fra sin kjære "Marie". Anton B. Nilsen sønn Gunnar Holst (f. 1889) kjøpte henne tilbake til familien sommeren 1922.
Gunnar Holst
Gunnar Holst overtok altså "Marie" i juli 1922 og beholdt båten i hele 20 år, helt til han av tvingende grunner måtte selge henne i mai 1942. Fra denne perioden kjenner vi historien nesten i minste detalj. Gunnar Holst førte en meget nøyaktig loggbok over sine turer med "Marie" og denne boken er heldigvis bevart. Vi fikk låne den av familien Holst/Finne og har avfotografert den i sin helhet. Den inneholder stort sett meget levende skildringer av ymse opplevelser på bøljan' blå; et sorgløst og til tider nokså uvørent seilerliv, i de gode gamle dager. God mat, og ikke minst godt drikke, var den gang som nå viktige forutsetninger for lystseiladsens vellykkede utfoldelse. Bortsett fra sin detaljrikdom er denne loggboken også det kanskje mest rørende dokumentet i "Maries" historie. Gunnar Holst var et varmt og hjertelig menneske og i besittelse av en sterk lyrisk åre. Han næret særdeles varme følelser for "Marie" og han skriver at hans stolthet "kjente ingen grenser" da han foretok prøveturen med henne den 22. juli 1922. Det han har skrevet ned fra sine opplevelser med "Marie" kan mang en gang få fram både latter, tårer og en aldri så liten klump i halsen hos leserne; i hvert fall hos oss som kjenner henne. Her er den siste siden fra loggboken; en sørgelig, men hjertevarm og ansvarlig avslutning på et langt og lykkelig kjærlighetsforhold:
Gamle Marie er nu solgt. Dermed er den definitivt gåt ut av familiens eie efter 43 aars trofast tjeneste (bortset fra den tiden Konsul Emil Mørch hadde den, var Marie kun i fars & min eie). Et prægtig fartøy, som har skaffet oss megen glæde. Jeg tenker med fryd paa min barndom, da far hadde den. Alle de deilige turer til Hurum, Oslo & langs kysten. Min stolthed kjente ingen grænser, da jeg foretog prøveturen den 22/7 - 22. Se foran alle lyse minder, som strekker sig gjennem tyve aar. Kjell Koren, Niels - og Andreas, alle med godt seilerhumør. Mat, drikke og vakre kvinner av & til. Marie er kommet i gode hænder, så jeg får nok se hende på fjorden.- Kubakken den 9/5 - 1942
Gunnar Holst
1942 ble altså "vanskelighetene for store og inntektene for små", som det står på siste side i "Maries" gamle loggbok. Vi vet med sikkerhet at det var med meget tungt hjerte at Gunnar Holst omsider måtte selge sin elskede "Marie". Han stelte og dullet med henne som med et lite barn, og vi vet med sikkerhet at hun var i fullgod stand da han til sist måtte selge henne. Vi vet også at han solgte henne i god tro til en person han stolte på ville ta vare på henne. Hvem denne personen var, vet vi ikke, vi vet bare at han holdt til i Oslofjorden et sted, muligens i Oslo. Mye tyder nemlig på at "Marie" fortsatt i flere år lå i vinteropplag hos Andersen i Hankøsundet; og Holst skriver jo også på siste side i loggboken at han regner med å få se "Marie" på fjorden.
"Commodore" Gunnar Holst og "Marie", ved farens landsted "Pusterom" litt nord for Larkollen. I bakgrunnen kan vi så vidt skimte Bastøy i soldisen. Bildet er tatt den 30. juni 1935, dvs. på farens 80-års dag. Det originale fotografiet finnes fortsatt i hytteboken på familiens andre landsted, "Kubakken", ikke langt fra "Pusterom".
Gunnar Holst pusser tennene en deilig sommermorgen om bord i "Marie". Bildet er tatt under en seiltur langs sørlandskysten. Legg særlig merke til de stilige strømpeholderne! (Foto: Privat) Nå dukker
dessverre de første usikkerhetene i historien om "Marie" opp. Vi vet
nemlig ikke hvem som kjøpte "Marie" av Gunnar Holst i 1942. Vi vet
heller ikke hva vedkommende gjorde med henne, eller hva han brukte henne
til, men det er mye som tyder på at enten han eller den neste eier satte
inn en forbrenningsmotor i båten. Her begynner antakelig også forfallet
... Neste sikre holdepunkt er nemlig et brev fra murmester Sverre Ellingsen som forteller at han kjøpte "Marie" våren 1948 av "en nordlending som skulle på jordomseiling, men som, etter å ha prøveseilt båten, hadde 'funnet ut at hun ikke egnet seg noe videre for formålet"' . Det tror jeg så gjerne! Dette forteller oss at det høyst sannsynlig har vært en eier mellom Gunnar Holst og "nordlendingen", fordi sistnevnte passer nokså dårlig med Gunnar Holsts beskrivelse av kjøperen. Det kan også ha vært denne "nordlendingen" som satte inn den første motoren i båten. Båten var i alle fall i nokså slett stand da Sverre Ellingsen overtok. Det foreligger nemlig en ganske informativ slippregning til Sverre Ellingsen fra båtbygger A. Holm på Lindøya ved Oslo, som forteller at "seilskjøyte 'Marie' er slippsatt, tilsidesatt, fremtatt og utsatt" og at båten er vasket og rengjort utvendig og innvendig, skrapet, flekkmalt, sparklet 2 ganger, slipstrøket 2 ganger på fribord og finkenett (?!?!?), samt at refsingslisten og dollbordet er skrapet, pusset og lakkert, at masten er innsatt og tilrigget, og bunnen utvendig er stoffet med "sort razing". Av reparasjoner nevnes at forstevnen er avslettet til spuningen, og at nytt stevnstykke er påsatt med gjennomgående bolter. Bensinmotoren er tatt ut, overhalt og satt inn igjen, og et oljetrau under motoren, samt ny tenningsbryter, er montert. Vi vet også at Ellingsen noe senere fikk satt inn en ekstra bjelke i cockpiten og at halingen for storseilskjøtet ble montert på denne bjelken, slik at ikke rorgjengeren skulle behøve å snu seg for å hale inn på skjøtet. Det ble også foretatt noen andre såkalte utbedringer på riggen, muligens ble dertil noen bordganger på styrbord side byttet ut og dollbordet byttet eller spunset, samt at seilduken på dekket og hyttetaket antakelig ble fornyet. Båten var også nå rigget om til bermudarigg, men det er neppe riktig at Ellingsen skal ha skylden for dette. Båten var høyst sannsynlig rigget om før Ellingsen overtok. Sverre Ellingsen hadde " Marie" i fem år. Om somrene lå båten mest i Tallakshavn, ytterst i Tønsbergfjorden. Hans kone og lille datter Elisabeth bodde om bord det meste av sommeren mens pappa var i byen og arbeidet. I helgene og feriene seilte de alle sammen med "Marie". Om vinteren lå "Marie" fortsatt i Hankøsund, men denne gang på slippen til Gabrielsen, ved siden av Andersen-slippen hvor hun hadde ligget tidligere. Ellingsen solgte "Marie" til C. P. Callin i Arendal, som vurderte visse endringer på rigg og innredning hos firmaet Nilsen & Roland. Av en avisartikkel fra Agderposten den 10/8-51, samt en del korrespondanse, fremgår dette tydelig. Blant annet kommer det det fram at han mener at riggen er for høy til kappseilas (han må vel mene "havseilas"?), samt at han ønsker å gjøre innredningen om bord "mere praktisk" (hva han nå måtte mene med det). C. P. Callin solgte i 1956 båten videre til herr Rolf Berthelsen fra Oslo, antakelig en omgangsvenn av Callins. "Marie" het nå "Fant". Allerede i 1958 solgte Berthelsen "Fant" ex "Marie" videre til en Hr. dr. Olav Farnes i Oslo. Farnes solgte antakelig til en herre ved navn Arne Frithjof Sveen, som i alle fall eide henne i 1963 da hun delvis ble målt opp og beskrevet av Knut Osen på Snarøya. Han gav båten navnet "Mai Ben Rai", som er Thai for "Never mind / It's OK." Hun lå først på "Dronningen" i Oslo, senere i Bestumkilen, hvor hun hadde fast bøyeplass. En eller annen gang i løpet av vinteren 1965-66 fikk ingeniøren Bjarne Lien øye på "Marie" under en presenning og forelsket seg straks i båten. Den så litt forkommen ut, så det burde vel være gode sjanser for å få gjort en handel, tenker han. Etter en del forhandlinger gikk handelen også i orden, så Bjarne Lien med frue kunne nå overta "Marie" . De hadde henne i hele 12 år. I denne perioden får hun ny mast til bermudariggen , laget godt og rimelig på Splitkein-fabrikken(!), samt en liten klyver og klyverbom. Vi vet at den raskt voksende familien Lien elsket "Marie", og at de stelte meget pent med henne. Loggboken fra denne perioden forteller om mange spennende og hyggelige turer til både fjern (Skottland) og nær (Middagsbukta i Bærum), om vann i køyene og de nederste skuffene, om gode middager, godt drikke, og trivelig samvær med gode venner - sånn skal det være!
Her er "Marie" fotografert i en dansk havn - Bjarne Lien står selv til rors.
Etter 12 års tjeneste, altså i 1978, solgte familien Lien "Marie" videre til Ralph Arnesen fra Bergen. Arnesen var norskamerikaner og jobbet den gangen som helikopterflyger i Nordsjøen. Vi tror at det var han som først tilbakeførte riggen til gaffelrigg, for den gamle bermudariggen ligger visstnok ennå i Bergen. Arnesen hadde "Marie" fram til 1986, da den ble solgt til Hroar (Roar) Dege fra Risør. Nå ble "Maries" innredning (delvis feilaktig) tilbakeført til ca. 1900 og en del reparasjoner utført, både hos Risør Trebåtbyggeri, hos Viktor Buzzi, og hos Verner Hansen på Moen ved Risør. Selv om denne restaureringen kanskje i det store og hele kan betegnes som vellykket, var dessverre ikke alle reparasjonene like så. Dette har vi - og "Marie" - smertelig fått erfare. Før vi overtok båten var ferskvann blitt stående på dekk i lange perioder (som følge av en elendig teknisk løsning) og regnvann hadde over lang tid sivet ned i dollbord, spantetopper, stikkbjelke, spant, hud, og bjelkeveier midtskips på babord side. Vi lykkes med å redde bjelkeveieren og dollbordet med Boracol og rå linolje, men en del av en bordgang, en spantetopp, en del av samme spant, samt en del av stikkbjelken ut fra dette spantet, er alle temmelig ødelagte. Dette er altså spant nr. 13 på babord side. Båten ble dessuten lite brukt i denne perioden, noe som ikke er særlig heldig for noen båt. I forbindelse med restaureringsarbeidet er det også forsvunnet en hel del beslag, hvorav de fleste utvilsomt var originale. Vi arbeider nå med å finne disse igjen, men det spørs om det noen gang vil lykkes. Vi overtok "Marie" fra familien Dege den 18. juli 2001 og har fortsatt ikke fått overlevert alt tilbehøret.
Her
er en samlet oversikt over "Maries" tidligere eiere fra 1899 til
2001: 1) Godseier Eugen Carl
Severin Petersen, Moss (1899- 1900) 2) Grosserer, trelasthandler,
stortingsmann og forfatter Anthon Bernard Elias Nilsen (alias "Elias
Kræmmer") , Svelvik/Moss/Fredrikstad (1900 - 1904) 3) Konsul Emil Mørch,
Fredrikstad (1904 - 1921) 4) Direktør Gunnar Holst,
Oslo/Fredrikstad (1922 - 1942) 5) Ukjent herre, muligens fra
Oslo (1942 - 194?) 6) En ukjent "nordlending som
skulle på jordomseiling" (194?? - 48) 7) Murmester Sverre
Ellingsen, Oslo (1948 - 1951 (mener selv '53) 8) Direktør C. P. Callin, Arendal (1951 eller '53 - 1956) Båten het da "Fant" 9) Herr Rolf Bertelsen, Oslo (1956-1958), "Fant" 10) Dr. Olav Farnes, Oslo
(1958 - ?) "Fant" 11) Direktør Sveen, Oslo
(rundt 1963) "Mai Ben Rai" 12) Ingeniør Bjarne Lien,
Oslo (1966-78) "Marie" 13) Ralph Arnesen, Bergen
(1978-86) 14) Hroar Dege / Christian
Dege, Risør (1986-2001) I hele perioden 1899-1942 var "Marie" altså en typisk lystbåt, en rikmannsbåt og et rent leketøy i dobbel forstand. Både på regattabanen og på fornøyelsesturer var hun "blott til lyst". Senere
har hun levd et noe mer broket liv; men har hele tiden vært i bruk og -
stort sett - blitt holdt i hevd. Dette er nok årsaken til at hun fortsatt
seiler i beste velgående, og at hun nå fremstår som den kanskje aller best
bevarte av de fortsatt seilende lystbåtene Colin Archer
bygget. Vi var som nevnt så heldige å
få overta båten fra familien Dege den 18. juli 2001. Nå ligger hun utenfor
vårt hjem på Nøtterøy i Vestfold under daglig tilsyn og stell
- når vi da ikke er ute og seiler med henne. Vi forsøker å holde
båten nøyaktig slik hun var i sine glansdager: En virkelig skjønnhet og en
fantastisk seilbåt - "blott til lyst".
Her er ser
vi "Marie" og noen andre båter under en regattastart ved Son i pinsen
1905. Spissgatteren bakerst er "Trold" (ex "Nanna"/"Nana", bygget for Wilh. Wolf, Christiania).
(Foto: Abel/Norsk Sjøfartsmuseum)
Emil Mørch om bord i statsminister Gunnar Knudsens egenkonstruerte
båt, kutteren "Terje Vigen". Knudsen står selv til rors - slik han pleide;
Emil Mørch nærmest fotografen. Disse var blant seilsportens pionerer, både
i Fredrikstad og i nasjonal sammenheng.
(Foto: Fredrikstad Seilforening)
Sjølivet er ikke
alltid like behagelig: Her står "Marie" høyt på grunn og har mistet roret
etter en dramatisk natt med orkanaktig storm ved Narverød i 1903. Hun
slapp forresten nokså billig fra stormen - mange av de andre båtene blåste
helt opp på land og i hvert fall et par av dem ble fullstendig vrak. Legg
forresten merke til gastene ytterst på
storbommen! (Foto:
Abel/NSM/FS) Mer fra "Maries" spennende historie kommer etter hvert ... følg med!
TAKK! En særlig stor og varm takk går til alle dere i familien Holst/Finne/Heuch/Fabritius, osv. som har vært behjelpelige med utlån av "Maries" gamle loggbøker og annet materiale, samt noen av de gamle klenodier som har tilhørt båten og familien, og som nå så gavmildt nå er overrakt oss og dermed ført tilbake til "Marie". En stor takk også til familien Lien for velvillig utlån av privat loggbok for avfotografering. Mange takk til Fredrik Denneche hos Riksantikvaren og Torstein Arisholm ved Norsk Sjøfartsmuseum for utmerket hjelp og verdifulle kommentarer. Stor takk også til James Ronald Archer for kopiering av gamle originaldokumenter fra Colin Archers arkiv, samt diverse brev, avisartikler og kjøpekontrakt vedrørende "Marie". Takk til Ragnar Homstvedt, Fredrikstad, for utlån av private skrifter og egeninnsamlet arkivmateriale fra Fredrikstad , og til Ole Rømer Sandberg for verdifulle opplysninger fra Jeløya og Moss. Siden ble sist oppdatert 3/6-2009 |
vc
